tirsdag 29. juni 2010

Utstillerne på MomentumDesign

I utstillingen MomentumDesign presenteres arbeider av seksten etablerte billedkunstnere/designere og syv nyutdannede billedkunstnere/designere, fra henholdsvis Högskolan for konst och design (HDK) og Valand i Göteborg, Kunsthøyskolen (KiO) i Oslo og Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler i København. Utstillerne kommer fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
  1. I billedkunstner Jesper Aabilles (DK) tilnærming til det sosiale rom er det de små, hverdagslige problemene som blir satt under lupen. At jokke i en hundelort er silikonbobler plassert over hundelort slik at man unngår å tråkke i dem. Samme omtanke kommer til syne i et prosjekt hvor broer plasseres over vannpytter når det regner. Andre ganger er det mennesker man trenger å beskyttes mot slik som med Panserpotten. Men løser disse konstruksjonene reelle problemer? Selv om de fremstår som design ironiserer de over oppfatningen om dens evne til å forbedre våre liv. Prosjektene tematiserer mellommenneskelig kommunikasjon i offentlige rom; slik som Myntesykkelen, en mobil kafe for uterom.

  1. Jan Erik Anderssons (FI) skulpturelle installasjoner grenser over til arkitektoniske strukturer. De fremstår som selvstendige kunstverk samtidig som de har en funksjon; fra ekspressive lekeapparat til interiørarkitektur tilpasset synshemmede. Dette kommer tydelig til uttrykk i hans største prosjekt, Life on a Leaf, en symbiose av natur, arkitektur, design og kunst. Dette er et husprosjekt som er en del av et doktorgradsarbeid som har pågått i over 10 år. Huset er tegnet i samarbeid med en arkitekt etter inspirasjon fra bladformen, dekorert med ornamentikk og fylt av kunst. I utstillingen vises en dokumentasjon av prosessen og en live feed direkte fra huset. Hvordan skal man definere dette huset som bryter alle konvensjoner og sprenger grenser for hva både design, kunst og arkitektur kan være?

  1. I Kristine Bjaadals (NO) underfundige objekter løftes detusynlige ved våre hverdagsmøbler fram; selve bruken av dem. På stolsetetkommer det til syne et mønster under overflaten etter hvert som stoffetslites ned. I duken Underfull kommer det til syne et sommerfuglmønster etterhvert som vin, kaffe osv søles på den. Disse skjulte mønstrene blir
    synlige gjennom vår interaksjon med objektene og understreker elementetav tid i denne erfaringen. Minner, opplevelser og historier løftes framog defineres som en funksjon utover den materielle, bruksmessige. Møblene setter på denne måten spørsmålstegn ved vår forbrukskultur og designerens oppgave i møte med framtidens miljømessige utfordringer.

  2. Espen Dietrichson (NO) har i sin produksjon arbeidet mye med det tilsynelatende funksjonelle. Hans skulpturer ser ut som maskiner; fly, biler, eller andre maskiner som kan symbolisere menneskets fremskritt og trang til å vinne over naturen. Han uttrykker noe grunnleggende eksistensielt ved å fortrenge menneskets plass, eller ved å fjerne funksjonaliteten i maskinene. Maskinenes dysfunksjonalitet blir på denne måten et symbol på menneskets manglende evne til å løse problemer og direkte feiling. Hans tegninger har også referanser til konstruksjon og designeres skissetegninger. I Tripod får man følelsen av fart og spenning, verket gir assosiasjoner til racerbiler. Men det er igjen dysfunksjonaliteten som slår en når man nærmer seg verket, og fraværet av funksjon gir det estetiske objektet en overraskende tristesse.

  1. I møte med Frida Fjellmanns (SE) divan og lysekrone får man først inntrykk av et interiør hentet ut fra et borgerlig hjem på 1800 tallet. Men det er ikke bare dette som skaper en følelse av annerledeshet; lysekronen er smykket med glassugler og divanen har en klumpete form med en lampe som nærmest ligner en fakkel. Det er ingenting ved disse møblene som minner om dagens design og hva som regnes for å være god smak. Miljøene Fjellmann skaper fremstår som situasjoner hentet fra eventyr, og slik som fantasien ikke setter begrensninger for hva som er lov, utfordrer Fjellmann våre forestillinger og holdninger om riktig eller galt i forhold til smak og design.


  1. Designgruppa Fuldesigns (SE) mangfoldige virksomhet spenner fra møbler og pyntegjenstander til musikk, workshops og foredrag. De utfordrer i sine prosjekter våre oppfatninger om smak og hvem som har makten til å definere den. Det håndlagede, egendesignede og unike opphøyes til fordel for en standardisert estetikk. Deres sosiale prosjekt er aksjonsrettet og samfunnskritisk og fremstår som et alternativ til jakten på det perfekte liv slik det selges gjennom klær, musikk, interiør og kosmetikk. De skraper i overflaten for å løfte fram det uperfekte: I monsterworkshopen, som skal gjennomføres første søndag i denne utstillingen, oppfordres alle til å ta fram sitt indre monster og vise den ”fula” siden av sin personlighet.


  1. Ditte Hammerstrøms (DK) møbler har gjennomgående skulpturelle kvaliteter, og gir assosiasjoner til kunsthistoriensabstrakte skulpturer, uten å gi slipp på funksjon. Som billedkunstneren eksperimenterer hun med og utforsker form, tekstur, materialer og andre kvaliteter som ikke forholder seg direkte til funksjon. De ferdige produktene leker med en estetikk som gir assosiasjoner til luksus, så vel som til modernismens autonomi. På denne måten tematiserer hun den estetiske opplevelsen. Bistro Light stolene er enkle skulpturelle former med litt urovekkende likhetstrekk til vesener. Skumgummien som utgjør sete og rygg endrer farge over tid, slik man også vil oppleve tidens endringer av et maleri eller fotografi.





  1. Amy Hunting (NO) benytter seg av avfallsprodukter fra industrien. Hennes lampeskjermer, stoler, bord og andre møbler er bygget opp av trebiter som er avkapp fra industriell produksjon. Gjenstandene blir dermed kommentarer i en pågående debatt om resirkulering, gjenbruk og bærekraftighet i industriell produksjon. I Huntings prosjekt er det en iboende kritikk av eget designfag, hvordan kan vi minimere slitasjen på den verden vi lever i til tross for at vi hele tiden lager nye ting til å omgi oss med? Denne konseptuelle kjernen finner vi også hos flere av dagens billedkunstnere, som for eksempel i Tine Sembs Camp prosjekt.




  1. Antti Leppänen (FI) arbeider med skulpturelle interiører. Hans verk kan erfares som fortolkninger av rom. Denne fysiske erfaringen av objektene, som minner om møbler eller bygningsmessige elementer, formidler den poetiske opplevelsen. Ofte arbeider han stedsspesifikt, men A Certain Search for Certainty I&II er mer frittstående verk. Disse er ferdigstilt i Finland, og henter inn den samme tematikken som i Leppänens stedsspesifikke prosjekter med fokus på hvordan teksturer og overflater forholder seg til rom og lysforhold. I verkene som vises i utstillingen arbeider han med mange av de samme problemstillingene som designerne i utstillingen gjør; hvordan opplevelsen av materialene endres i forhold til rom og betrakter, teksturenes assosiasjonskraft og lysets virkninger.

  1. Oscar Narud (NO) har en lekenhet i sine prosjekter som er spesiell. Det han arbeider med har hele tiden en humoristisk vri eller undertone, men bruken av gjenstanden og brukeren er hele tiden i fokus. Gjennom produktene gir han uttrykk for en gjennomgående forståelse av mennesker som sosiale vesener, spesielt hvordan vi forholder oss til hverandre. Dette tema, sosial interaksjon, blir også ofte tatt opp av billedkunstnere, som for eksempel Jesper Aabille som også er med i MomentumDesign. Naruds Slap dash table kan både være bord og krakk, samlet sammen ser man tegningen av et øye, men formen og lettheten inviterer til å flytte krakkene rundt og på den måten forme nye sosiale grupper.




  1. Michael Johanssons (SE) arbeider har klare referanser til kunsthistorien og fremstår som enhetlige skulpturer samtidig som delene er funksjonelle bruksgjenstander hentet fra hverdagslivet. Det være seg plastgjenstander for piknik (Green Piece, 2009), verktøy for å forme gjenstander (Platsspesifickt, 2007), rotebod (Tetris, 2007) eller møbler i et hjem (Monochrome Anachrome, 2008). Hver skulptur danner en geometrisk lukket form hvor gjenstandene blir deler i et puslespill som fremstår som komposisjoner i farge og form. Hovedforskjellen mellom design og kunst er nettopp funksjon. Når Johansson tar bort funksjonen og plasserer gjenstandene i en kunstsammenheng, hva forteller disse gjenstandene oss da?


  2. I Mikael Olssons (SV) fotoprosjekt Försakull undersøker han arven fra Bruno Mathsson, en av Sveriges viktigste modernistiske designere og arkitekt. Förkull er et hus som Mathsson både utformet og bodde i. Olsson interagerer med restene av huset i prosjektetet, og som Mathsson har han eksperimentert med huset og dets muligheter. Resultatet er en samling bilder som viser en tolkning av en arkitektonisk arv. Bildene inneholder både intimitet og avstand, og sammen former de et slags portrett av Mathsson, og en fortelling om arkitektur, design, minner og det å eldes.



  1. I fotografiet Daylight entrance av Daniel Rybakken (NO) ser vi designeren sitte på huk med ryggen til mens han ser opp på sollyset som treffer veggen. Dette er en illusjon; motivet i bildet er hentet fra inngangen og trappen i en kontorbygning i Stockholm hvor det ikke finnes naturlig lys. Lysfeltet vi ser på veggen er ikke en refleksjon, men en LEDlampe innfelt i veggen. Lampene fungerer slik ikke bare som lyskilde, men skaper en estetisk opplevelse som påvirker vår erfaring av rommet. Arbeidet forholder seg direkte til både arkitekturen og brukeren av stedet og fremstår like mye som et kunstprosjekt i offentlig rom som et designprosjekt. Sammen med forprosjektet Surface Daylight oppstår den samme effekten i trappene på Momentum kunsthall.




  1. Riiko Sakkinen (FI) har en skarp kritisk røst, og det er blant annet kapitalkreftene som får unngjelde. Gjennomgående i hans produksjon henter han fram fragmenter eller figurer fra massekultur og setter disse inn i en billedkunstkontekst, det diskrimineres ikke mellom de forskjellige kultursfærers kommersielle billedverden. Sakkinen leker med signaturdesign, merkevarer og hvilken betydning vi gir denne typen objekter. Verkene strømmer over av ideer. Kulturspesifikke figurer blandes med globale selskapers logoer og signaturdesign. Vi møter grafiske elementer hentet fra kebabkiosken på hjørnet og de dyreste merkevarer. Slik tematiserer han den mangefasetterte visuelle kulturen som møter oss hver dag.




  1. David Svensson (SE) arbeider med lys, farge og refleksjoner i sine installasjoner. Light Plan er satt sammen av et større antall lysrør med nyanser av hvitt lys i en skala fra varmt til kaldt. Verket kan beskrives som et kart for synet og refererer til hvordan lysets fargetemperatur varierer over jordkloden fra et varmere lys ved ekvator til et betydelig kaldere lys ved polene. I den mørklagte salen skaper dette et overveldende, magisk uttrykk. Behandling av lys er et viktig element både i billedkunst og design og er sterkt knyttet til en skandinavisk identitet. Verket utforsker lysets kvaliteter som malerisk uttrykk samtidig som det forholder seg til de romlige aspekter på stedet.

  1. David Garcia Studio (DK) er en eksperimentell plattform som kontinuerlig utforsker nye metoder og prosesser innenfor arkitektur, design og kunst, ledet av arkitekten David A. Garcia. Arbeidsmetoden er åpen og inkluderende og hele tiden knytter de til seg nye ressurser både på menneskelig og institusjonelt plan. Studioet har utviklet Arkiv serien som utfordrer vår oppfatning av hva møbler kan være. Serien er laget som informasjonspunkter, men de utfordrer oss ikke bare intellektuelt, men også fysisk. Arkiv II, som vises på utstillingen, er en sirkelrund bokhylle som kan brukes som sittemøbel, eller flyttes rundt ved å gå i den. Verket balanserer mellom design og kunst, og dets intensjon forholder seg ikke først og fremst til funksjon, men er knyttet til erfaringen av bøker og erindringer om leseropplevelser.




Nyutdannede:

  1. Ylva Carlgrens (SV, HDK) akvareller setter fokus på begjæret for luksusprodukter. Hun undersøker hvordan luksusobjekter, som kosmetikk, formidler en livsstil og aura som gir brukeren en følelse av å være unik, til tross for at denne kosmetikken er masseprodusert vare. Carlings råmateriale er reklamebilders glamorøse virkelighetsfremstilling. En leppestift fra et kjent kosmetikkfirma gis en luksuriøs aura, men fremstilt i et kunstverk plasseres den et steg lengre fra virkeligheten og lades med en annen kvalitet gjennom den tidskrevende kunstneriske prosessen og håndverket.






  1. Cecilia Dreyfert (SE, HDK) presenterer sitt eksamensarbeid Time Present. Prosjektet tar opp en aktuell problemstilling i vår tid, ordtaket "tid er penger". I en praktfull og glinsende innpakning kan man kjøpe et diamantformet lys som representerer en time. Reklamefilmen som presenterer gaveesken tar for seg forestillingen av tid som en eksklusiv gave, og på denne måten får Dreyfert oss til å reflektere over vårt forhold til tiden. Ved å tingliggjøre tid problematiserer hun også vårt (over)forbruk av gjenstander. Designeres stilling som produktskapere blir trukket videre til en kritikk av forbrukssamfunnet.



  1. Sara Gullmans (SE, HDK) eksamensarbeid er et undersøkende prosjekt om hvordan hun som designer kan arbeide med sosialt viktige spørsmål i mønster på tekstil. På MomentumDesign viser hun en av tre tekstiler hvor hun setter fokus på den svenske organisasjonen Naturskyddsföreningens arbeide. Mønsteret illustrerer tre spørsmål som er viktige for organisasjonen i dag: Utfiskingen av havet på Vest Saharas kyst, trusselen mot urskogen i Norrbotten og kjernekraftsproblematikk. I bildene flyr organisasjonens symbol Pilgrimsfalken omkring som en aktør. Mønsteret inngår i en kolleksjon der andre mønster handler om hjelpeorganisasjonen Leger uten grenser og om BRIS (Barnens rett i samhället).





  1. Morten Jacobsens (DK) bidrag til avgangsutstillingen på kunsthallen Charlottenberg i København er verket Res inventa (funnet objekt) som forestiller en veske i gull innkapslet av noe som kan ligne rav. Vesken presenteres som en relikvie fra en svunnen tid, men er i virkeligheten en veske funnet på gaten av kunstneren og støpt i plastikk. Selv om vesken kan antas å være en billig, masseprodusert gjenstand uten nevneverdig verdi, vies nettopp denne vesken i gull en oppmerksomhet og opphøyelse ved å gi inntrykk av å være en ravimitasjon. Hva kan denne vesken fortelle om vår egen tid? Og vil den blir sett på som god design for tidens etterfølgere? På MomentumDesign viser Jacobsen et nytt verk.


  1. Unndór Egill Jónsson (IS, Valand) inntar i sine verk designerens posisjon som pragmatisk problemløser. Prototypes for vehicle fronts to prevent fly killing og We drove down to LA to check out galleries and stuff tar opp et tema alle som har kjørt bil en sommerkveld har møtt - en bilfront full av døde insekter. Det førstnevnte verket har også klare referanser til kunsthistorien i og med at det er hvit skulptur, og hva er mer klassisk enn marmorskulptur? Men i kanskje større grad er det referanser til minimalismens skulptur på 1960-tallet. Lik Jesper Aabille, tar Jónsson opp i sine kunstverk hverdagens små bekymringer og foreslår en designet humoristisk løsning.





  1. Maria Sandberg(SE, HDK) er tekstildesigner med fordypning i tepper. I hennes masterprosjekt har hun problematisert framtidens tekstilindustri og dens påvirkning på miljøet ved å lage to håndlagde tepper av økologisk brennesle fra Nepal. Sandberg er kritisk til sitt eget fag og setter spørsmålstegn ved tekstilindustriens ødeleggelser av miljøet og dens mulighet for mer holdbar design i framtiden. En konseptuel tilnærming finner vi også i det trykte tekstilet, Oodlawirra, som betyr fjell og trær på aboriginsk. Braille og aboriginske mønster lages av små prikker som inneholder et budskap for dem som kan lese det; "Hei, mitt navn er Sigrid og jeg er din egen skytsengel!”, kan man lese i Sandbergs teppe om man kan språket.


  1. I Tine Sembs (NO) arbeid rettes søkelyset mot passerendesituasjoner: på gata, i en bygård – i Oslo eller Cape Town – langs et hushjørne, ute i skogen. Her eksperimenterer hun med enkle, fargesterke geometriske materialer. Eksperimentene er tidsspesifikke fordi tidsvinduet er begrenset. Hvert arbeid blir fotografert: tidvis jobber hun med fotomaterialet til det igjen oppløses i en elementær geometri. Arbeidet har en puls som går fra performance, installasjon til dokumentasjon. Hvert prosjekt fører til det neste, alle situasjonene samles i en bok, eksemplarene samles i en hylle laget av en kjøkkenbenk, ett av prosjektene er hengt på veggen, publikum tilbys å sitte i saccosekker laget av flyttetepper i resirkulert fiber.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv hva du synes om dette skrivet eller innholdet